ELAG 2010

Postet den 16. June 2010 | Skrevet av Anne-Lena | 2 kommentarer

Årets ELAG-konferanse hadde temaet “Meeting new user expectations”.

Konferansen startet med en pre-conference workshop om webservices holdt av Karen Coombs fra OCLC. Hun har samlet flere eksempler på mashups og viste til en del åpne dokumenterte APIer det er mulig å bygge tjenester på. Blant annet; Dewey Summaries as Linked Data fra OCLC og DBpedia som vi skal bruke i høst, WorldCat Search API, New York Times’ Best Sellers API og flickrs APP Garden.

Det beste med konferanser er at du får et innblikk i hvordan andre land og bibliotek har det i sin hverdag og hva de gjør for bedre eventuelt vanskelige situasjoner. Gode forelesere får deg til å reflektere over egen situasjon og dra paralleller til egen hverdag. Når vi nå oppsummerer noen av høydepunktene vil de også inneholde noen betraktninger om eget land og landskap.

• Hva er brukernes forventninger? Kjenner vi brukerne våre?
  Flere land i Europa jobber aktivt med å finne svar på disse spørsmålene. Det er konsensus om at dette er noe av det viktigste vi gjør for at vi skal fortsette å være attraktive for brukerne i fremtiden. At brukerne ikke har større forventninger til dataene våre enn det de gir uttrykk for kan ikke være tuftet på annet enn at de i det store og hele ikke har særlige forventninger til biblioteket som institusjon. Hvorfor ender vi alltid opp med flere titler enn de vi egentlig var ute etter når vi søker på Amazon? Svaret er enkelt; presentasjon, presentasjon, presentasjon. Ville ikke bibliotekene tjene på å presentere sine titler på en like god måte? Såklart. Vi ville til og med kunne risikere å oppleve økt utlån! 
• Hvordan skal vi levere biblioteks- og bibliografiske tjenester som appellerer til dagens digitale innbyggere?
  Oppfordringen er å være modige, gjøre brukerundersøkelser, akseptere at vi ikke kjenner brukerne våre så godt som vi trodde og ikke minst omfavne utsagnet om at “Noen utenfor arbeidsplassen din alltid vil kunne komme opp med en bedre idé enn deg”. Det betyr ikke at de ansatte er overflødige – det betyr bare at vi kan lære utrolig mye av å høre på brukerne våre og andre fagpersoner.
• MARC must die!
  At MARC må erstattes med “noe annet” er ikke et nytt påfunn i anledning hverken ELAG eller Linked data. En artikkel fra 2002 belyser dette. Det spørsmålet vi må stille oss er; Vil vi at andre enn kommersielle biblioteksystemleverandører med sterke egeninteresser skal kunne bruke våre bibliografiske data til å lage nye sluttbrukertjenester? Vil vi for eksempel gjøre dette selv? Vil vi ha styringen på hvilke sluttbrukertjenester vi presenterer? Da er det liten tvil om at vi må ha tilgang til dataene våre i et mer tilgjengelig format enn MARC, og også presentere et grensesnitt mot dataene våre til potensielle utviklere. Samtidig som det snakkes om MARCs død er det viktig å huske på at metadata er konge! Vi trenger tilgang til enhetlige og gode metadata for å presentere nye gode tjenester til brukerne våre!
• Data via z39.50 og RSS er ikke godt nok for å lage gode sluttbrukertjenester.
  Et av de virkelig minneverdige sitatene fra konferansen er at RSS er den fattige manns svar på webservices. RSS egner seg rett og slett ikke til å hente ut og behandle store mengder data. Ganske selvsagt egentlig; RSS brukes til å servere nyhetsstrømmer og z39.50 er en Marc-avhengig og biblioteksspesifikk protokoll. Hvorfor lager vi egentlig slike protokoller? Det vi trenger er dokumenterte allmenne APIer!
• Marja Haapalainen fra KB Sverige stilte flere gode spørsmål; Hvilken kontroll har vi egentlig med dataene våre når de ligger i leverandørens system? Hvordan kan vi bruke, gjenbruke og berike dataene våre når de ligger i et lukket kommersielt biblioteksystem? Hvordan kan vi overbevise utgiverne om at de må levere gode og rike metadata?
  Marja leverte et av de andre minneverdige sitatene; Someone else outside knows or has ideas about how to use your data. 
• Åpne bibliografiske data vs lukkede MARC-data -> Linked data?!
  Det ironiske er at MARC-data er full av potensielle lenker. Det er bare det at vi ikke bruker de. Her kommer Linked data inn i bildet. Linked data er lesbare, delbare, linkbare, distribuerbare og integrerbare. I stedet for å tenke på bibliografiske data som tekst, tenker vi istedet på det som data. Vi går fra et sett med innførsler til å tenke på det som et nett av data, fra å ha implisitt til å ha eksplisitt mening, fra å være kontekstavhengig til å være kontekstuavhengig og ikke minst fra å være biblioteksspesifik til å bli agnostisk i forhold til omgivelsene. Dette høres unektelig veldig bra ut! Et viktig poeng er å presentere RDF-dataene, som er grunnlaget for Linked data, i lesbar form for vanlige mennesker. Selv gleder vi oss til å komme videre i vårt lille begrensede arbeid med Linked data for å se om det faktisk er brukbart og om det blir enklere å lage tjenester på toppen av de.

Fyllt opp med inspirasjon har vi noen utfordringer på tampen;

• Kan “noen” åpne opp muligheten for å lage tjenester basert på egne katalogdata og så lage en showcase lik OCLCs application gallery?
• Kan “noen” ta utfordringen og gjøre de bibliografiske dataene sine tilgjengelig og bli det første norske biblioteket i CKANs liste?
• Kan vi slutte å snakke om “brukerne våre” som om dette ikke inkluderer også de som jobber i biblioteket? Vi må begynne å se på oss selv som brukere og ikke minst oppføre oss som brukere av egne tjenester!
• Bruk data fra andre. La andre bruke dine data. Åpne opp informasjonssiloene!

Til slutt litt interessant lesning

Tasked-based usability studies by OCLC 
Online catalogs: What users and librarians want
W3Cs liste over tilgjengelige RDF data sets
Linked Data as a Library Data Platform
Linked data for libraries
Nationell databrunn – möjligheter, utmaningar och behov, sluttrapport fra KB/Libris

Aktiviteten var stor på Twitter, du kan se meldinger ved å søke opp hashtaggen #ELAG2010.

Kommentarer